Endelig var tiden kommet for en ny tur til Colombia, landet hvor kokainen omsettes fritt på alle gatehjørner, landet hvor du blir drept straks du beveger deg utenfor hotellet og landet hvor borgerkrigen herjer.
Jeg har vært i Colombia flere ganger tidligere, og kjenner den sanne siden av Colombia; ekstremt vennlige, åpne og hjelpsomme mennesker, fantastisk natur og et meget trygt land å reise i dersom man unngår noen få farlige områder.
Del 1; På leting etter paradis
Dag 1:
Jeg ankom Cartagena i Colombia den 25. april kl. 18.00, og tok en Taxi til hotell Sanua (115 kr. pr. natt) på Bocagrande i Cartagena. Hotellet var greit, hadde dusj, toalett, aircondition, TV og var rent. På hotellet ble jeg møtt av min gode venn Leif som hadde et bredt glis om munnen og to flasker pils i hendene. Leif hadde allerede vært to uker på reise, og det ble derfor vorspiel og røverhistorier på hotellet, før turen gikk til salsaklubben Mr Babillia. Etter 6 kalde vintermåneder var min norske kropp stivere enn stivest, men etter hvert fikk jeg vrikket av meg den verste stivheten. Stupte i seng ca. kl. 03.00.
Dag 2:
Stod opp ca. kl. 10.00 og spiste en typisk colombiansk lunsj på en fortausrestaurant før turen gikk videre til stranden i Cartagena. Stranden er grei, men det er mye folk og sanden er ikke hvit. Fra en av de mange selgerne kjøpte jeg en hummer-/rekecoctail (28 kroner) som smakte deilig. Turen gikk deretter inn til gamlebyen hvor vi tuslet rundt i de trange gatene i noen timer. Cartagena er etter min mening verdens fineste by, og et must for alle som liker å reise.
Leif inntar en typisk colombiansk lunsj
Stranden i Cartagena
Klargjøring av hummer på stranden i Cartagena
Dag 3:
Vi handlet frokost på et supermarked, og til latter fra forbipasserende colombianere satte vi oss til å spise på et fortau. Etter frokosten pakket vi rykksekkene og satte kursen mot Budget. Vi hadde bestemt oss for å leie en bil og dra nordover på leting etter et uoppdaget paradis. For meg er det perfekte paradis en kritthvit strand med palmer, uten turister men med en krystallklar elv som renner ut i havet fra stranden. Ville vi klare å finne vårt paradis uten noe hjelp fra en reiseguide?
Vi satte kursen mot nord og planen var å kartlegge alle strendene mellom Cartagena og Barranquilla. Etter en halvtimes kjøring stoppet vi i en liten landsby for å få i oss noe forfriskende. Noen av landsbyboere som vi kom i kontakt med fortalte oss om en vulkan vi burde se, og hvor det var mulig å få en naturlig spa-behandlingen. Tror verken jeg eller Leif er veldig spa-freaks, men vi dro allikevel. Det var en morsom opplevelse å bade i gjørmen for deretter å skylle av seg i innsjøen som lå like ved.
Frokost på en fortau
Leif poserer stolt foran bilen vi leide
Spa bad i en vulkan
Vask i innsjøen etter spa badet
Vi var innom flere strender på vei til Barranquilla, men ingen kan klassifiseres som paradis (i forhold til min definisjon).
Strand mellom Cartagena og Barranquilla
Strand mellom Cartagena og Barranquilla
Strand mellom Cartagena og Barranquilla
Vi ankom Barranquilla ca. kl. 17.00 og booket oss inn på hotell Stanford hvor vi betalte ca. 300 kr. Prisen er høy, men hotellet er bedre enn de aller fleste hoteller i Norge. Etter at vi hadde sjekket inn på hotellet dro vi på sightseeing i byen, spiste en bedre middag og drakk noen kalde pils før vi hoppet i loppekassen.
Marked i Barranquilla
Dag 4:
Dagen startet med at jeg fikk et hasteoppdrag fra min ”virkelige” jobb hjemme i Norge, og jeg satte meg derfor ned i en park i Barranquilla og arbeidet noen timer. Etter at jeg hadde arbeidet, og Leif hadde fått seg en 20 kroners hårklipp satte vi kursen mot Santa Marta som ligger ca. 100 kilometer nord for Barranquilla. Turen gikk gjennom flott natur bestående av masse våtmarksområdet og fine strender.
Landskap mellom Barranquilla og Santa Marta
Landskap mellom Barranquilla og Santa Marta
Landskap mellom Barranquilla og Santa Marta
Vi kom til Rodadero (Santa Marta) ca. kl. 20.00 og leide en leilighet til 150 kroner/natten på strandpromenaden. Leiligheten var veldig god valuta for pengene med 2 soverom, kombinert kjøkken og stue og et fint bad.
Dag 5:
Frem til ca. kl. 16.00 var vi på stranden i Rodadero (Santa Marta) og nøt det fine været og den fine stranden. Vi snakket litt om at vi enda ikke hadde funnet noe som lignet på paradis og tvilen begynte å bre seg blant oss. Ville vi virkelig finne det? Vi var imidlertid begge fast bestemt på å fortsette letingen og nå skulle vi fortsette nordøst – inn i nasjonalparken Tayrona.
Klokka fire satte vi bilen i gir og dro av gårde. På kartet havnet fingen på en by med navnet Rio Hacha og vi bestemte oss for å dra dit. Klokka 18.00 passerte vi grensen til Tayrona, men dessverre mørkner det allerede halv sju i Colombia. Vi så flere steder som så svært fine ut, men på grunn av skumringen og mørket fikk vi ikke et skikkelig godt overblikk. I Rio Hacha la vi oss inn på hotell Las Vegas og nøt god mat på en av byens restauranter før vi gikk til sengs.
Utsikten fra leiligheten vår i Rodadero
Leif svir av pesos på en av de mange kiosker som ligger langs veien
En flott elv i skumringen
Rio Hacha by night
Vårt hotell i Rio Hacha
Dag 6:
Vi startet dagen med en rundtur i byen, og jeg benyttet anledningen til å ta meg et bad i elven sammen med byens innbyggere.
Stranden i Rio Hacha
Elven i Rio Hacha
Jeg bader i elven sammen med byens innbyggere
Reperasjon av båt i Rio Hacha
Av lokalbefolkningen ble vi fortalt at Manaure og Cabu de la Vela var fine steder, og vi bestemte oss for å dra dit. Etter en kjøretur på en og en halv time ankom vi Manaure. Stranden var fin, men vi var fremdeles ikke i Paradis. Vi benyttet anledningen til å ta oss et bad, og deretter bestilte vi en fortreffelig hummermiddag til 30 kroner.
Colombia er et fattig land, og det er en rekke mennesker som livnærer seg på arbeid som fremstår som noe merkelig for oss fra Norge. Betaling for disse tjenestene er vanligvis 3-10 kroner.
- Noen mennesker står i offentlige køer og selger sin plass når de er nesten helt fremst (du kan spare mange timer på å kjøpe en slik plass med de lange køene som offentlige kontorer har i Colombia)
- Noen praier taxier for deg (en ganske ”unyttig” jobb da det er veldig enkelt selv å praie en taxi i Colombia)
- Noen stanser trafikken for deg dersom du skal ut i sterkt trafikkerte veier
- Noen passer bilen din dersom du er inne i en butikk eller på restaurant
I Manaure var det noen smågutter som selvoppnevnt skulle passe bilen vår. Vi dro opp seddel etter seddel i betaling, og stoppet ikke før vi hadde kommet til 150 kroner. Etter hvert som pengene ble dratt opp så vi smilene komme til syne i munnvikene på guttene. De klarte å beherske seg inntil vi sa at nok var nok. Da gikk guttene 3 skritt i retning av landsbyen før de brøt ut i den mest elleville jubelen jeg noen gang har sett. 150 kroner er en formue i et område hvor gjennomsnittlig dags lønn er ca. 10 kroner.
Leif bader i Manaure
Tilbereding av hummer i Manaure
Stranden i Manaure
30 kroners hummerrett i Manaure
Turen fortsatte mot Manaure og i et av veikryssene var det en av urbefolkningen/indianerne som spurte om haik i retning av Cabo de la Vela. Vi tenkte at det kun var koselig å ha selskap på veien, og vi sa derfor ja. Vi var begge overrasket og fulle av latter når vi fant ut at den ene haikeren hadde multiplisert og blitt til fem passasjerer. Med sju mennesker i bilen fortsatte turen mot Caibo de la Vela.
Leif med en av de fem passasjerene
De fem passasjerene ble sluppet av på forskjellige steder og turen gikk videre gjennom variert landskap. Veien er dårlig skiltet og på et tidspunkt klarte vi å kjøre oss vill. Vi var nå midt inne i et indianerterritorium og tok derfor retning på en landsby hvor vi så en masse folk. Der tenkte vi at vi kunne spørre om veien. Det viste seg imidlertid at indianerne var svært sky og lite lystne på å snakke med hvitinger. Idet vi gikk inn i landsbyen sprang alle inn i hyttene og låste dørene bak seg.
På vei til Cabo de la Vela
Indianerlandsby
Bilde fra ørkenen
Veien mot Cabo de la Vela
Uten hjelp og etter mye leting fant vi igjen riktig vei mot Cabo. Vi ankom landsbyen ca. kl. 18.00. Der fikk vi leid et par hengekøyer på stranden til 20 kroner stykket før vi gikk for å slå av en prat med innehaveren av landhandelen. Senere bestilte vi en dobbel porsjon med hummer til 50 kroner stk på en av restaurantene. Vi var svært sultne etter en lang dag, og maten smakte himmelsk.
Stedet var eksotisk og stranden fin, men fremdeles var oppdraget langt fra utført. Vi hadde enda ikke funnet vårt paradis.
Dobbel prosjon hummer til 50 kroner
Stolt kokk som disket opp en fantastisk middag
Min seng i Cabo de la Vela
Landhandelen i Cabo de la Vela
Landsbyen Cabo de la Vela var meget enkel
Stranden i Cabo de la Vela
Dag 7: Paradiset funnet
Jeg fikk meg en god natts søvn i hengekøyen, men det var verre med Leif som ikke ville høre på rådene om liggeteknikk. Han hadde visstnok kun sovet i 3 timer og våknet med vond nakke.
Vi dro imidlertid videre til et annet område av Tayrona hvor vi ble tipset om at det fantes masse krystallklare elver og hvor de fantastiske strender lå på rekke og rad. Usikkerheten hadde imidlertid begynt å sette seg hos oss. Ville vi virkelig finne stranden vi var på jakt etter?
Etter en kjøretur på en halv time kom vi imidlertid inn i et fantastisk område som var mye bedre enn det vi hadde forestilt oss. Definisjonen av paradis må omskrives. Innenfor et lite område fant vi titalls krystallklare elver som rant ut på de fineste strender du kan tenke deg. Noen var lett tilgjengelige, andre noe mindre. Vi snakket med masse gjestfrie colombianere, og knyttet spennende og begynnende vennskapsbånd.
Det ble et tiltalls bad i løpet av dagen, og for natten leide vi en bungalow på en av de fantastiske strendene. Jeg tror jeg sovnet et stort smil om munnen og tilfredsstillelse av at målsetningen om å finne paradis var oppfylt.
Krystallklar elv
Krystallklar elv
Jeg bader i en av de mange elvene
Klesvask i elven
Elv i Tayrona
Noen steder var ikke så lett tilgjengelige
Paradiset funnet!
Paradiset funnet!
Paradiset funnet!
Paradiset funnet!
Kjøretur i fantastisk landskap
Kjøretur i fantastisk landskap
Krystallklar elv i Tayrona
Krystallklar elv i Tayrona
Krystallklar elv i Tayrona
Leif i svevet fra 5 meter
Krystallklar elv som renner ut på en kritthvit strand
Typsik salgsbod på veien
Paradiset funnet!
Paradiset funnet!
Paradiset funnet!
www.Latinreiser.no kan arrangere denne turen for deg dersom du ønsker det. Opplegget vil være 1 uke på egenhånd med bil, og du vil få utlevert kart, viktig informasjon og tips om hvilke steder du bør besøke, samt tips om gode spise- og overnattingssteder. Den 2. uken vil være en kombinasjon av storbyliv i Cartagena og besøk på noen av de fantastiske øyene i øygruppen Islas de Rosario. Ta kontakt med Latinreiser på e-mail
latinreiser@latinreiser.no for et uforpliktende tilbud og et mer detaljert turopplegg.
Del 2 av mitt reisebrev;
www.latinreiser.no/index.php?option=com_...catid=6&id=18#18 
